Hva er fri programvare?

«Fri programvare» handler om frihet, ikke om pris. For å forstå konseptet, må du tenke på «talefrihet», ikke «gratis øl».

«Fri programvare» referer til brukernes frihet til å kjøre, kopiere, distribuere, studere, forandre på og forbedre programvaren. Mer presist refererer det til fire typer frihet, for brukerne av programvaren:

• Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt (frihet 0).
• Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov (frihet 1).
• Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste (frihet 2).
• Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte (frihet 3).

Et program er fri programvare hvis brukerne kan dra nytte av alle disse frihetene. Slik kan du kunne redistribuere kopier fritt, enten med eller uten modifikasjoner, enten gratis eller ved å ta penger for distribusjonen, til hvem som helst og hvor som helst. Å ha friheten til å gjøre dette betyr (bl.a) at du ikke må spørre om eller betale for tillatelse.

Du burde også ha friheten til å lage modifikasjoner og bruke dem privat i ditt eget arbeid eller hobby, uten å nevne at de eksisterer. Hvis du gir ut forandringene, skal du ikke være nødt til å underrette noen som helst, på noen som helst måte.

Du kan ha betalt penger for kopier av fri programvare, eller du kan ha fått tak i kopier uten kostnad. Men uansett hvilken måte du fikk kopiene dine, har du alltid friheten til å kopiere og modifisere programvaren.

For at disse frihetene skal realiseres, kan de ikke forandres så lenge du ikke gjør noe galt; hvis utvikleren av programvaren har makten til å fjerne lisensen, selv om du ikke har grunnlag, blir programvaren ufri.

Likevel er det noen regler om oppførsel av å distribuere fri programvare som er akseptable når de ikke er i konflikt med sentrale friheter. For eksempel, copyleft er regelen at når du redistribuerer programmet, kan du ikke legge til restriksjoner som nekter andre mennesker retten til sentrale friheter. Denne regelen er ikke i konflikt med de sentrale frihetene; den beskytter dem istedet.

Regler om hvordan man lager en package (pakke) av en modifisert versjon er akseptable, hvis de ikke blokkerer din frihet til å utgi modifiserte versjoner. Regler som «hvis du lager programmet tilgjengelig på denne måten, må du legge det tilgjengelig på den riktige måten også» er også akseptable på den samme betingelsen. (Merk at en slik regel etterlater seg uansett valget om du vil legge programmet tilgjengelig eller ikke.)

I GNU prosjektet, bruker vi copyleft for å beskytte disse frihetene lovlig for alle. Men ikke-copylefted fri programvare finnes også. Vi mener at vi har viktige grunner for hvorfor det er bedre å bruke copyleft, men hvis programmet ditt er ikke-copylefted fri programvare kan vi likevel bruke den. Se Kategoriene i fri programvare for en beskrivelse om hvordan «fri programvare», «copylefted programvare» og andre kategorier og andre programvarekategorier er beslektet.

Av og til kan regjeringers eksport kontroll regulasjoner og handelsanksjoner hindre deg i friheten til å distribuere kopier av programmer internasjonalt. Programutviklere har ikke makten til å eliminere eller overskride disse restriksjonene, men det de kan og må gjøre er; å nekte å påtvinge dem som betingelser for å bruke programmet. På denne måten vil restriksjonene ikke virke på aktiviterer og mennesker utenfor jurisdiksjonene til disse regjeringene.

Når det snakkes om fri programvare, er det best å unngå å bruke setninger som «gi bort» eller «helt gratis», fordi slike terminologier betyr at det det gjelder om er prisen, og ikke friheten. Noen kjente slike ord som «piratkopiering» omfatter meninger vi håper du ikke må godkjenne. Se Forvirrende ord og uttrykk som er verdt å unngå for en diskusjon om dette. Vi har også en liste over oversettelser av «fri programvare» til flere språk.